Emilies favoritter: 11 bøker som gjør deg til et varmere, klokere menneske

I Måken er vi så heldige å dele kontor med daglig leder av SKOKS, Skeivt Kunst- og Kultursenter, Emilie Åberg. En dag i lunsjen tipset Emilie så varmt om en bok: A letter to my transgender daughter av Caroline Hays.  Jeg spurte Emilie om hun kunne dele flere av sine boktips på bøker med transtematikk, og hun hadde så mye klokt og varmt og si. Resultatet ble en halvannen times samtale om Emilies favoritter og mange nye innslag til leselista.

Mens jeg redigerer dette innlegget blir det kjent på nyhetene at britisk høyesterett har avgjort at kjønn i lovsammenheng skal forstås som biologisk kjønn. Dette er et av mange politiske tilbakeskritt og en større ladet diskurs som gjør det vanskeligere å være transperson.

Litteratur kan også være motstand, og hva vi velger å lese er óg et valg om hvilke verdier og stemmer vi vil støtte opp under.

Først spurte jeg Emilie om hun kunne fortelle litt om SKOKS.

«SKOKS er et skeivt kunst- og kulturhus i Oslo hvor det skjer ca. fire, fem aktiviteter i uka. Her er det grupper og enkeltpersoner som organiserer alt fra standupshow til håndarbeidskvelder, kurs for å skrive poesi og bandskole for svartmetall. Kort sagt: Mye forskjellig. Også har vi et åpent rom hvor folk kan komme for å spille brettspill, låne seg en bok fra biblioteket vårt, eller få seg en kaffe og en kakebit fra kaféen når vi har arrangementer. En skeiv storstue er målet!» sier Emilie smilende.

De fleste bøkene Emilie tipser om finner du i SKOKS-biblioteket. Emilie sitter med en høy bunke bøker og finner fram en bok et rosa cover. Jeg spør om hun kan ta oss gjennom de forskjellige.

A letter to my transgender daughter står på Emilies liste over anbefalte bøker.

1.        A letter to my Transgender Daughter av Caroline Hays (2022)

Vi starter med Emilies favoritt.

“A letter to my Transgender daughter er en utrolig fin fortelling skrevet av en mor til en transdatter, som forteller om livene deres i en relativt liberal by i en amerikansk sørstat. Foreldrene får et barn som kommer ut som jente, og som viser mange tegn før hun setter ord på det. Boka handler om hvordan moren og faren håndterer dette sammen, og hvordan de håndterer samfunnet rundt dem.»

I boka blir familien meldt til barnevernet fordi datteren blir sett gå med kjole, og de tvinges dermed til å flytte for familiens trygghet. Det er en sann historie om livet til en amerikansk familie, skrevet av moren og utgitt under pseudonym.

«Den er utrolig menneskeliggjørende» sier Emilie og fortsetter:

«I den tiden vi er i nå politisk er det lett å tenke at alt som skjer er tall eller ting langt unna. Så disse menneskeliggjørende, veldig konkrete historiene synes jeg er utrolig fine. Når man ser på tallene over hvor mange transpersoner som flytter for tryggheten sin, så glemmer man at bak hvert tall er et individ, og bak hvert individ er det mange andre mennesker som også får livene sine snudd på hodet. I denne situasjonen får hele familien livet sitt totalt endret.

Historien tar oss et skritt utenfor transpersonen selv. Et skritt utenfor de direkte berørte tar oss fint videre til Feminin Gange av Molly Øxnevad. En norsk klassiker!», forteller Emile.

2.        Feminin gange av Molly Øxnevad (2022)

«Feminin gange er en norsk klassiker. Og utrolig fin!», forteller Emilie.

Romanen handler om ekskjærestene Tor og Liam. Tor er cismann og Liam er transmann, og gjennom Tors øyne blir vi med på en biltur fra Stavanger til Oslo fordi Liam skal til utredningstime på riksen.

«Boka er en fin inngang for cisfolk som ikke kjenner erfaringene på kroppen selv.  Ved å sette hovedpersonen til en karakter som er cis, og som heller ikke kan så mye om disse temaene, skaper det en fin inngang til hvordan snakke om tematikken, og hvordan det er å faktisk kjenne noen som står i det. For det er ikke nok transpersoner til at alle kan kjenne noen godt og være nær nok til å få vite hvordan det er.

Molly Øxnevad kom også med en ny bok i fjor: Spiro. Den står definitivt på leselista mi!», sier Emilie.

 3.        Melissa av Alex Gino (2015)

Emilie finner fram en bok med et cover som er teipet og tusjet på.

«Dette er en bok av Alex Gino, og jeg sier en bok av Alex Gino fordi den har hatt mange titler», sier hun og viser fram coveret.

«Den ble først publisert under tittelen George. Så oppfordret forfatteren til «sharpie activism» som hen kalte det. Det var å tusje over det gamle navnet og kalle den Melissa’s story. Men det nye, offisielle navnet er Melissa.

Grunnen til at tittelen ble endret er fordi hovedpersonen er en ung transjente som blir kalt George i starten av historien og som endrer navn til Melissa mot slutten. Tittelen legger jo et premiss på lesingen. Når den heter Melissa blir man mer fokusert på at vi skal forstå Melissa i stedet for at vi skal finne ut hvem George er. Jeg er veldig glad i tittelendringen.»

«Det er en veldig søt bok. Hovedpersonen er et barn som utforsker sin egen identitet. Hun har kjempelyst til å spille Charlotte i «Charlotte’s web» på skoleteateret. Sammen med en venns familie får Melissa mulighet til å utforske kjønnsuttrykk.

Melissa er en veldig fin og menneskeliggjørende historie om transbarn.

Vi snakker lite om transbarn, mye mindre enn vi burde. Det er en gruppe som har andre behov enn det vokste transpersoner har. Vi voksne er nok i større grad fokusert på å finne et begrep, en betegnelse, og en identitet, mens jeg opplever at mange barn og unge ikke er så opptatt av de markørene, men mer opptatt av friheten til å kunne utforske og uttrykke seg selv.

Det rommet til å finne ut av ting er fint utforsket av Gino i historien. Det er en veldig søt historie for litt eldre barn, men den kan også være et godt verktøy for foreldre som lurer på ting.»

En godt lest utgave av Du får den slutten du vil ha.

4.        Du får den slutten du vil ha av Forfatterkollektivet 7 (2024)

Emilies eksemplar er godt slitt, og hun forteller at den har vært med på mange bussturer.

«Jeg elsker også regnbuen på coveret sånn at den er tydelig skeiv i bokhylla, hvis jeg kan snike inn litt Måken-reklame», sier hun og smiler. «Her er det to fine historier om transpersoner: ‘Til gården’ og ‘BUF-etat’. I denne boka får vi se skeive som får lov til å være noe annet enn bare skeiv. Man får se skeive personer med feil og mangler.», forteller Emilie.

‘Til gården’ er en novelle om en transperson som sliter med mye, som ikke bare har med det å være trans gjøre. Det er en fin hverdagsrepresentasjon. Det er ikke så ofte i hverdagen jeg tenker over hvorvidt jeg er trans. Det handler mest om når jeg skal forholde meg til politikk og i noen få hverdagssituasjoner. Så det er veldig fint å få de historiene representert også. «Til gården» er en sånn historie, der hovedpersonen bare får lov til å være en person med alle sine sider.

I ‘BUFetat’ påvirker det historien i mye større grad. Mannen til hovedpersonen er transmann, og man leser om transfobien disse to møter i et møte med BUFetat om juridisk adopsjon av barnet til hovedpersonen.

Dette er en utfordrende situasjon som både en del skeive og en del foreldre står i, men som får et ekstra lag av transfobi når de i det offentlige organet ikke har den kompetansen de trenger og heller ikke evner å møte folk på en god måte.  Situasjonen er nok dessverre altfor representativ.

Jeg er veldig glad i noveller fordi de kan gi så fine øyeblikksbilder, og man får virkelig tid til å gå inn i en situasjon. En roman er fin til veldig mye, men for å få et innblikk i en hverdag synes jeg novellen er ekstremt effektiv når man får dette ene øyeblikket i tiden. En generell anbefaling til hele Du får den slutten du vil ha om du har lyst til å bli sett gråtende på bussen», smiler Emilie.

5.        World running down av Al Hess (2023)

«World running down beskriver et dystopisk samfunn hvor kun noen byer fungerer, mens det er vanskelig å leve utenfor byene. Vi følger hovedpersonen Valentine, en transmann, som reiser i områdene utenfor byene med et mål om å komme inn i Salt Lake City. Der finnes økonomiske muligheter, trygghet og tilgang til kjønnsbekreftende behandling. På veien møter han en kunstig intelligens som mot sin vilje er plassert i en androidkropp. Det oppstår en gjenkjennelighet mellom transmannen og denne kunstige intelligensen som plutselig har fått en kropp selv.

Boka skaper et fint bilde på at vi er trans også når verden går under.»

6. En balansert debatt av Miriam Aurora Hammeren Pedersen (2022)

«Dette er en utrolig fin liten diktsamling som handler om forfatterens erfaringer som transkvinne. Det er en blanding av kortere og lengre dikt, om hverdagssituasjoner, og større spørsmål, men på et personlig plan.

Spesielt finner jeg diktet som samlingen har fått navnet sitt fra utrolig sterkt, og jeg anbefaler alle å lese det.»

Hva var det som traff deg i diktet?

«Det var de menneskelige hverdagslige skildringene satt inn i det politiske og det gjenkjennelige. Det skjer så mange små ting i hverdagen som ofte for utenforstående kan bortforklares med «jo jo sånn skjer» eller på den andre siden skaper store reaksjoner som «så grusomt at du ble utsatt for det!». Det sitter i kroppen lenge, men jeg har ofte ikke energien til å reagere kraftig der og da, og tenker ofte at en kraftig reaksjon ikke gjør noe særlig, men det påvirker. Det er en form for hverdagstransfobi man møter mye av.»

 7.        The bride was a boy av Chii (2016)

«The bride was a boy er laget den japanske tegneserieskaperen Chii. Den kan ligne på Maia Kobabes Genderqueer i at det er en selvbiografisk tegneserie, her skrevet av en transkvinne. Jeg har lite til overs for tittelen The bride was a boy fordi hovedpersonen jo er ikke det. Denne boka er skrevet som en slags inngang i Chi sitt liv og prosessen til å forholde seg til kjønn i Japan. Den tar for seg mange grunnleggende ting: Hva er regnbueflagget, hva betyr de forskjellige bokstavene i LHBTQ+-forkortelsen og hva er prosessen for transisjon i Japan, medisinsk, juridisk og sosialt. Det er tydelig at den snakker til et japansk publikum, så en del ting oversettes nok ikke så godt i kulturell kontekst til Europa, men jeg synes det er et spennende innblikk til en annen opplevelse i et annet samfunn.»

 8.        Transgressive av Rachel

«Dette er en essaysamling som er organisert etter forskjellige temaer. Innholdslista er som et oppslagsverk, hvor det fins hovedtemaer med underkategorier. Den er ikke nødvendigvis tenkt som noe som skal leses perm til perm, men det er sånn jeg har lest den likevel. Jeg synes den er veldig spennende. Undertittelen er jo «a trans woman on gender, feminism and politics». Det er absolutt en feministisk tekst av en feministisk transkvinne. Jeg er uenig i mye av nyansene i det hun sier, og det synes jeg er veldig spennende.

For meg har å lese den har vært en fin, konkret påminnelse på at man ikke kan ta en persons ord som representativt for en hel gruppe.

Det er mange begreper i transdebatten, og ting som man antar at folk vet. Som ny og interessert i hva som snakkes om, så er det fint å kunne slå opp hvis det dukker om ting man ikke henger med på. Det er denne boken veldig fin til.»

9.         Pet av Akwaeke Emezi.

Pet handler tenåringsjenta Jam som lever i Lucille, en utopisk by i USA, hvor magiske skapninger og monstre en gang levde side om side med menneskene.

«Pet er et veldig fint eksempel på hverdagsrepresentasjon, litt som i «Til gården». Hovedpersonen er en transjente, men det har ingenting å si for fortellingen. Hvis du ikke følger med, kan det hende du ikke får det med deg en gang.  Selve historien handler om vold i nære relasjoner, på en fin, kunstnerisk måte som nærmer seg tema uten å hoppe inn i det og si ting på en veldig eksplisitt måte.

Jeg anbefaler på det varmeste å lese den. Både fordi det er en veldig god bok, og fordi det er deilig å lese om transpersoner der det at de er trans ikke er en viktig del av fortellingen.»

 10.   Who’s afraid of gender? av Judith Butler (2024)

«Judith Butler kom med en ny bok i fjor. Mange har nok lest hen før. Butlers tekster har blitt brukt av både feminister som mener transpersoner ikke har noen plass i feminismen og av de som mener transpersoner absolutt hører til. Butlers bok Who’s afraid of gender gjør det veldig tydelig hvor hen selv står. Hen tar for seg tema kjønn som en sosial konstruksjon, på en god, filosofisk og akademisk måte – mye mer utdypende enn kapittelet man får på exphil»

 11.  Wandering son av Takako Shimura (2002)

«Wandering son er en manga fra 2002. Den har også blitt gjort om til en animasjonsserie. Mens The bride was a boy er opptatt av å definere skeive begreper, utforsker wandering son identitet helt uten å sette ord og merkelapper på noen. Jeg kommer likevel til å sette litt merkelapper på folk for å kunne snakke om dem nå.

Vi følger en vennegruppe med fire personer i 11-, 12årsalderen kanskje. Tiden hvor cisguttene enda ikke har kommet i puberteten, men cisjentene har begynt. To av hovedpersonene, som i jeg leser som en transgutt og en transjente, utforsker handlingsrommene for kjønnsroller. En prøver å komme på skolen i gutteuniform og ser hvordan det fungerer. En annen sniker seg ut hjemmefra med søsterens kjole og en parykk i en pose og skifter på et kjøpesenter for å kunne gå med en venn som en annen versjon av seg selv.  

Det er en veldig enkel og leservennlig fortelling som handler om barn som utforsker og som ønsker å være seg selv. De er på ingen måte opptatt av begrepene eller begrensningene, men de er opptatt av å kunne finne en måte å uttrykke følelsene de kjenner på. Jeg anbefaler den veldig.»

Den er ikke så lett å få tak i, advarer Emilie, men med litt leting så finner man det meste.

Helt til slutt, hvis du skal anbefale en bok til noen som prøver å finne ut av identiteten sin?

«Jeg lener nok Ginos Melissa, for det er fint å se om du kjenner deg igjen i noe. Ellers er Wandering son også fin å se på hvis man lurer på om man er transfeminin, eller for å se om man kan kjenne seg igjen i en del ganske vanlige barndomserfaringer. Hvis man lurer på om man er ikke-binær ville jeg anbefalt Maia Kobabes Genderqueer»

Hvis du kunne anbefalt en av disse bøkene til en cisperson som vil lære mer om transpersoners erfaringer?

«Ingen tvil! Det er Caroline Hays’ A letter to my transgender daughter. Ikke nødvendigvis for å lære mer, men for å få et mer menneskelig perspektiv. Den beste måten å lære om transpersoner er å snakke med transpersoner. Men denne boka er god på å synliggjøre det store miljøet rundt og å sette ting i et mer menneskelig perspektiv. Den anbefales veldig, og den står dessuten i bibliotekshylla på SKOKS!» 😊