SKEIV på norsk
De siste tiårene har adjektivet skeiv blitt brukt som synonym til homofil, lesbisk og bifil, eller som et paraplybegrep for noen som utfordrer normer for kjønn og seksualitet. Men når og hvordan begynte dette? Og hvorfor ble akkurat skeiv valgt?
Lars Helge Frivold og Kristin Fridtun gir oss den mest omfattende granskingen av begrepets historie til nå. De dykker ned i bøker, tidsskrifter, aviser og arkiver for å spore slanguttrykket skeiv så langt tilbake som mulig i skrift, og de kontakter tidsvitner. Så følger de uttrykket framover i tid – fra et sjeldent slanguttrykk til et omstridt normalord som i dag brukes helt opp på regjeringsnivå.
Skeiv på norsk er homohistorie og språkhistorie. Først utgitt på mikroforlaget littMELK i 2023, foreligger boka nå i en revidert og utvidet utgave.
Om forfatterne
Lars Helge Frivold (f. 1946) er født og oppvokst i Oslo-området. Han er dr.scient. fra Norges landbrukshøgskole (nå NMBU). I de senere årene har han jobbet med historie. (Foto: Cathrine Glosli)
Kristin Fridtun (f. 1987) kommer fra Elverum og bor på Lillehammer. Hun er master nordisk språk og litteratur fra NTNU og har siden 2012 vært forfatter på fulltid. (Foto: Lene Sørøy Neverdal)
De siste tiårene har adjektivet skeiv blitt brukt som synonym til homofil, lesbisk og bifil, eller som et paraplybegrep for noen som utfordrer normer for kjønn og seksualitet. Men når og hvordan begynte dette? Og hvorfor ble akkurat skeiv valgt?
Lars Helge Frivold og Kristin Fridtun gir oss den mest omfattende granskingen av begrepets historie til nå. De dykker ned i bøker, tidsskrifter, aviser og arkiver for å spore slanguttrykket skeiv så langt tilbake som mulig i skrift, og de kontakter tidsvitner. Så følger de uttrykket framover i tid – fra et sjeldent slanguttrykk til et omstridt normalord som i dag brukes helt opp på regjeringsnivå.
Skeiv på norsk er homohistorie og språkhistorie. Først utgitt på mikroforlaget littMELK i 2023, foreligger boka nå i en revidert og utvidet utgave.
Om forfatterne
Lars Helge Frivold (f. 1946) er født og oppvokst i Oslo-området. Han er dr.scient. fra Norges landbrukshøgskole (nå NMBU). I de senere årene har han jobbet med historie. (Foto: Cathrine Glosli)
Kristin Fridtun (f. 1987) kommer fra Elverum og bor på Lillehammer. Hun er master nordisk språk og litteratur fra NTNU og har siden 2012 vært forfatter på fulltid. (Foto: Lene Sørøy Neverdal)
De siste tiårene har adjektivet skeiv blitt brukt som synonym til homofil, lesbisk og bifil, eller som et paraplybegrep for noen som utfordrer normer for kjønn og seksualitet. Men når og hvordan begynte dette? Og hvorfor ble akkurat skeiv valgt?
Lars Helge Frivold og Kristin Fridtun gir oss den mest omfattende granskingen av begrepets historie til nå. De dykker ned i bøker, tidsskrifter, aviser og arkiver for å spore slanguttrykket skeiv så langt tilbake som mulig i skrift, og de kontakter tidsvitner. Så følger de uttrykket framover i tid – fra et sjeldent slanguttrykk til et omstridt normalord som i dag brukes helt opp på regjeringsnivå.
Skeiv på norsk er homohistorie og språkhistorie. Først utgitt på mikroforlaget littMELK i 2023, foreligger boka nå i en revidert og utvidet utgave.
Om forfatterne
Lars Helge Frivold (f. 1946) er født og oppvokst i Oslo-området. Han er dr.scient. fra Norges landbrukshøgskole (nå NMBU). I de senere årene har han jobbet med historie. (Foto: Cathrine Glosli)
Kristin Fridtun (f. 1987) kommer fra Elverum og bor på Lillehammer. Hun er master nordisk språk og litteratur fra NTNU og har siden 2012 vært forfatter på fulltid. (Foto: Lene Sørøy Neverdal)
