Bilde 1 av 1
Bilde 1 av 1
Bilde 1 av 1
Bilde 1 av 1
«Jeg heter Edi, og jeg er ikke her fordi jeg ønsker det. Dette har jeg ikke valgt, ikke denne kroppen, ikke denne fortiden, og ikke denne fortellingen.»
Hvor mye av oss selv tør vi å vise når vi vet at sannheten kan forandre måten andre ser oss på?
Som 26-åring fikk Edi Kiseljak vite at han var smittet med hiv. Det som fulgte, var ikke bare en medisinsk diagnose, men også frykten for andres reaksjoner, skammen og stillheten rundt en sykdom som fortsatt er omgitt av fordommer. Senere førte livet ham fra Kroatia til Norge, som etter hvert ble hans nye hjem.
Jeg er Edi, og det er nok er en personlig, assosierende fortelling. Spørsmålene den reiser, angår likevel oss alle: Hvem får definere hvem vi er? Hva gjør stigma med et menneske? Og hva skjer når vi slutter å skjule det vi frykter at andre ikke vil akseptere?
Det handler om hiv, men også om identitet, tilhørighet, kjærlighet, utenforskap og om å finne motet til å ta eierskap over sin egen historie.
Om forfatteren
Edi Kiseljak ble født i Zagreb i 1988, men livet har aldri holdt ham på ett og samme sted.
Fra landbruksskole til mediebransje, fra restaurantliv til historier som blir værende hos mennesker. Veien hans har ikke vært den mest tradisjonelle, men det er nettopp derfor han har noe å fortelle. Han forlot de trygge valgene for å følge en indre stemme som førte ham nærmere mennesker, historiene deres og alt det vi så ofte lar være å sette ord på.
Han har jobbet, lært, falt og reist seg igjen, både i Kroatia og Norge, mellom språk, kulturer og ulike versjoner av seg selv. I dag snakker han tre språk, men han har størst tro på det viktigste av dem alle – kjærlighetens språk.
Sagt om Jeg er Edi, og det er nok
«Edi Kiseljak er en fighter. En mann som gjør verden til et bedre sted å leve. Boken hans gir oss troen på mennesker tilbake. Det finnes knapt noe viktigere enn det.»
— Aleksandar Stanković, journalist og programleder i HRT
«Dette er ikke bare en historie. Det er et oppgjør med fordommer. En konfrontasjon med virkeligheten – med vold i familien, dysfunksjonelle relasjoner og arrene barndommen etterlater. Men enda viktigere: Dette er en bok om kjærlighet. Om den som ikke er perfekt, men som finnes. Om forsoning. Om nye begynnelser. Om håpet som, til tross for alt, aldri slukner.»
— Alis Marić, grunnlegger av bokplattformen «Čitaj knjigu»
«Jeg er takknemlig for at Edi hadde mot til å dele historien sin med andre. Det er gjennom slike historier vi forandrer verden – stille, men varig.»
— Vesna Hadžiosmanović, spesialist i infeksjonsmedisin
«En eksplosjon av følelser som for hver nye side rev meg i stykker – og satte meg sammen igjen.»
— Nikolina Hajnić, journalist i Zadovoljna.hr
«En vakker, inspirerende og viktig bok.»
«En historie som berører dypt – og som leses med hjertet.»
— Saša Jakšić, forfatter
«En bok som hyller livet – de små seirene i hverdagen, kampene og motet, kjærligheten og menneskeligheten.»
— Nikolina Todorović, forfatter og journalist i LGBTI.ba
«Jeg heter Edi, og jeg er ikke her fordi jeg ønsker det. Dette har jeg ikke valgt, ikke denne kroppen, ikke denne fortiden, og ikke denne fortellingen.»
Hvor mye av oss selv tør vi å vise når vi vet at sannheten kan forandre måten andre ser oss på?
Som 26-åring fikk Edi Kiseljak vite at han var smittet med hiv. Det som fulgte, var ikke bare en medisinsk diagnose, men også frykten for andres reaksjoner, skammen og stillheten rundt en sykdom som fortsatt er omgitt av fordommer. Senere førte livet ham fra Kroatia til Norge, som etter hvert ble hans nye hjem.
Jeg er Edi, og det er nok er en personlig, assosierende fortelling. Spørsmålene den reiser, angår likevel oss alle: Hvem får definere hvem vi er? Hva gjør stigma med et menneske? Og hva skjer når vi slutter å skjule det vi frykter at andre ikke vil akseptere?
Det handler om hiv, men også om identitet, tilhørighet, kjærlighet, utenforskap og om å finne motet til å ta eierskap over sin egen historie.
Om forfatteren
Edi Kiseljak ble født i Zagreb i 1988, men livet har aldri holdt ham på ett og samme sted.
Fra landbruksskole til mediebransje, fra restaurantliv til historier som blir værende hos mennesker. Veien hans har ikke vært den mest tradisjonelle, men det er nettopp derfor han har noe å fortelle. Han forlot de trygge valgene for å følge en indre stemme som førte ham nærmere mennesker, historiene deres og alt det vi så ofte lar være å sette ord på.
Han har jobbet, lært, falt og reist seg igjen, både i Kroatia og Norge, mellom språk, kulturer og ulike versjoner av seg selv. I dag snakker han tre språk, men han har størst tro på det viktigste av dem alle – kjærlighetens språk.
Sagt om Jeg er Edi, og det er nok
«Edi Kiseljak er en fighter. En mann som gjør verden til et bedre sted å leve. Boken hans gir oss troen på mennesker tilbake. Det finnes knapt noe viktigere enn det.»
— Aleksandar Stanković, journalist og programleder i HRT
«Dette er ikke bare en historie. Det er et oppgjør med fordommer. En konfrontasjon med virkeligheten – med vold i familien, dysfunksjonelle relasjoner og arrene barndommen etterlater. Men enda viktigere: Dette er en bok om kjærlighet. Om den som ikke er perfekt, men som finnes. Om forsoning. Om nye begynnelser. Om håpet som, til tross for alt, aldri slukner.»
— Alis Marić, grunnlegger av bokplattformen «Čitaj knjigu»
«Jeg er takknemlig for at Edi hadde mot til å dele historien sin med andre. Det er gjennom slike historier vi forandrer verden – stille, men varig.»
— Vesna Hadžiosmanović, spesialist i infeksjonsmedisin
«En eksplosjon av følelser som for hver nye side rev meg i stykker – og satte meg sammen igjen.»
— Nikolina Hajnić, journalist i Zadovoljna.hr
«En vakker, inspirerende og viktig bok.»
«En historie som berører dypt – og som leses med hjertet.»
— Saša Jakšić, forfatter
«En bok som hyller livet – de små seirene i hverdagen, kampene og motet, kjærligheten og menneskeligheten.»
— Nikolina Todorović, forfatter og journalist i LGBTI.ba